Hundekjøring er en fantastisk måte å oppleve naturen på!

Vi gir deg nødvendig instruksjon på forhånd, slik at du kan oppleve å følge tradisjonen til Amundsen og Seppala. Norge har en lang tradisjon som hundekjørernasjon, selv om det ikke er en velkjent aktivitet for folk flest.

Alle kjenner historien om Amundsen som  vant kappløpet mot Sydpolen foran Scott. Mye av forklaringen ligger i at Amundsen valgte et bedre framkomstmiddel, hundespann, framfor hester som var Scotts valg. I dag er Robert Sørlie kjent for å ha vunnet verdens lengste hundeløp i Alaska. En bragd ingen utenfor Amerika tidligere hadde fått til. Mindre kjent er det kanskje at også nordmenn var svært sentrale i dramaet som utspant seg i Iditarodløypa i 1925. Et drama som nettopp ligger bak oppstarten av løpet Iditarod.

 Leonard Seppala, var nordmannen som kjørte den tøffeste etappen og Gunnar Kaasen de to siste etappene da difterimedisiner ble fraktet inn til Nome fra Anchorage i Alaska for å redde barn fra difteri. Seinere fulgte Helge Ingstad opp da han importerte de første Siberian huskiene til Norge.I dag er Alaskan Husky den mest brukte sledehunden. Det er en hund som er avlet for trekk og som ikke er noen registert rase. Den er en menneskekjær og vennligsinnet hund som er tilpasningsdyktig og har et dempet jaktinstinkt i forhold til de registerte polarhundrasene.

Vi har egen hundeløype som går oppover i skogsterreng og opp på fjellet. I dette området er det vanlig å treffe på elg. Dette henger sammen med svært godt vinterbeite for elgen, med relativt små mengder snø og lett tilgang på lav under snøen. De siste årene er det også etablert ulverevir i området. Her holder Osdalsflokken til, som fikk sju valper våren 2008. Det er ikke lett å se ulven, men den ser sannsynligvis oss. Det vi ser mye av er spor og markeringer etter ulvene. Vi ser også spor fra rev, gaupe, jerv og hare i området der løypa går. Ofte opplever vi ryper som letter når vi passerer.

Med hundespann beveger vi oss svært stille gjennom naturen, og ville dyr blir ikke oppmerksomme på oss før vi er ganske nærme. Det gir noen fasinerende opplevelser. Men for de fleste som ikke har kjørt sitt eget hundespann før, vil oppmerksomheten kanskje først og fremst knyttes til spenningen ved å "henge med" i svingene. Hundene vet hva de skal gjøre og er ikke så opptatt av hvem som står bak. De går der de vet de skal gå og finner ikke på så mye tull. Det viktigste for hundekjøreren vil være å bremse når det er behov for det, og ellers nyte turen og naturen!

Kanskje noe for deg? Ta kontakt for tilbud!